Nær action i Lyngsalpene
Etter en periode med striregn og nye ras i Lyngsalpene i august, var det meldt lettere vær noen dager. Vi bestemte oss for en 5-dagers tur innover fjellområdene ved Russelv i nord Lenangen, for å bli nærmere kjent med dette mye omtalte fjellområdet i Troms. Vi ankom Lyngen i et nydelig kveldslys, og fortsatt sto enkelte geitramser i blomst langs fjorden.
 |
| Perioder med regn i forkant utløste nye ras i Lyngen |
|
|
 |
| Solnedgang i Sør-Lenangen |
 |
| Teltbasen i Russelvdalen |
Etter en flott kveld og natt lå det an til en knalldag i fjellet dagen etter. Målet ble å bestige Russelvfjellet (794 moh). Det var meldt tilskyende utover kvelden, etterhvert med nedbør og vind. Vi la avgårde med to fulle sekker med mat, drikke og ekstra tøy/regntøy. Etter vading over Russelva, og kryssing av myrdrag og bjørkekjerr nøt vi en deilig lunch oppunder Russelvfjellet i nydelig sol. Etter å ha fyllt opp energilagrene la barna ivrig i vei rett opp fra lunchplassen i retning toppen. Det var ikke helt denne oppstgningen vi hadde blinket oss ut, men her var fullt mulig å ta seg opp i blokkfeltet ved noe traversering inn mot tenkt rute langs fjellryggen. Etter at barna hadde ledet an 100 meter oppover på de små men skarpe steinblokkene, ropte vi ned til Ingvild og Mira at de burde ta den andre ruta oppover. Gordonsetter poter og en noget svak ankel hos kona er ikke de beste forutsetninger for vippende, skarpe steinblokker.
Vi avtalte og møtes oppe på fjellryggen, og gikk hver vår vei (med hver vår sekk). Barna fikk prøve seg i nytt og ulendt fjellterreng med balansering på steiner. Fin koordinasjonstrening, skjønt en noe tidkrevende rute for barneføtter. Da vi hadde klatret oppover i 2 timer uten å ha sett eller hørt noe til mor, var det på tide å ringe. Men hvor i huleste var mobilen? Selvfølgelig, den lå avslått i "Ingvild's" sekk. Vi fortsatte på ruta oppover, og etter 3 timer nærmet vi oss den antatte fjellryggen. Ryggen var mindre markant enn først antatt, og Ingvild så vi ingnting til. Vi fortsatte på ruta oppover mot Russelvfjellet, mens vi jevnlig ropte på Ingvild og Mira. Etterhvert skyet det til, og vinden var tiltagende. Da kun den siste eggen mot Russevfjellet sto igjen, skjønte vi ikke kom å møte Ingvild her oppe. Kanskje var ankelen tråkket over igjen, og hun
hadde haltet ned til teltbasen?
Det ble kaldere, og sekken ble åpnet for å få på seg litt vindtøy istedet for shorts. Resultatet var nedslående, -ingen jakke eller bukse til far
og manko på en regnbukse til barna. Resten lå i sekken til mor, uten
at det var noen trøst akkurat nå. Barna fikk på seg vindjakker, og vi
startet nedstigningen langs en noe enklere rute enn veien opp. Det led mot
kveld, og tåka kom sigende for fullt. Et siste brødmåltid +
Balsfjordlefse ble inntatt, før vi småkalde forserte forbi et
fjellrypekull i skodda.
 |
| Jentene i steinura på vei oppover |
 |
| På ryggen mot Russelvfjellet | | | | | | | | | | | | | | |
|
|
|
 |
| Synne og Emilie en fortopp av Russelvfjellet |
 |
| Jentene på vei ut av tåka |
Vi var spente den siste kilometeren på veg mot teltbasen, og håpet Ingvild var trygt på plass. Det ble kveld og tåka lå tett i fjellet, da vi plutselig fikk se en firehjulstrekker komme oppover langs kjerreveien. Ut hoppet det en overglad mamma, og familien var igjen trygt gjenforent. Hun hadde lett og ropt flere timer oppe i fjellet uten å få kontakt i vinden. Sett nedenfra ved lunchstedet kunne det virke som vi beveget oss oppover mot et svært bratt og skrentete terreng på veg mot fortoppen. Hennes bekymring for løse steinblokker og skrenter var relevante, da hun ikke visste at vi valgte å traversere østover. Uten mobilkontakt, og mangel på vindklær i min sekk var det selvfølgelig bekymringsfullt om pappa hadde skadet seg i fjellsida og to barn sto gråtende og hjelpeløse ved siden av. Vind og etterhvert tåke og regn gav dårlige prognoser for senere leteaksjoner om noe galt var tiltrådt. Et par lokale og lensmannen i Lyngen var således blitt kontaktet og informert om situasjonen, og Seakingen sto klar til utrykning... Heldigvis ble det kun en test av hjelpeapparatet i Lyngen denne gangen.
Dagene som fulgte var preget av regn og atter regn, så etter noen dagsturer innover dalen ble teltbasen brutt opp og vi vendte nesa hjemover en lærepenge rikere:
-Fordel alltid innholdet i sekkene korrekt på tur, selv om man bare skal skilles i en time...
 |
| Kryssing av Russelva i øsende regnvær |
 |
| God stemning i teltet tross øsende regnvær |
